Vakker klinkekule

IMG_8670.JPG

Alt skal hun fikse selv. Hun er sterk, og styrke skal lyse ut fra alle handlingene hun gjør, alle valgene hun tar og alle ordene hun sier.

Hun feiler. Styrken er omgjort til en svart kampestein hun strever med å holde oppe. Hun skylder på seg selv. Bare hun klarer å holde steinen over hodet, så er det ingen som trenger å vite det. Alt skal hun fikse alene.

Tyngden av steinen i slitne og skjelvende armer gjør det vanskelig å eksistere. Hun skylder på alle andre. Hun må klare å gå litt til, stein over hodet, så er det ingen som trenger å vite noe. Alt kan hun fikse på egenhånd.

Alene faller hun om i utmattelse med steinen i brystet. Skammen runger for at hun la skylden på andre. Hun blir liggende, i alle fall litt til, det er ingen som trenger å vite noe. Hun kan fikse alt.

Han stryker henne over kinnet og hun åpner øynene, ser at hun har ligget der litt for lenge. Den tunge steinen løftes fra brystet hennes, en vakker liten klinkekule i hans hender. Han skylder ikke på noen. Hun bli liggende, i alle fall litt til, med ham inntil seg. De kan fikse alt.

Reklamer

En stille dag

En helt stille dag. En stille dag der verden føles akkurat slik hun har sett for seg en verden skal føles. En dag som kjølig silke, som lett dras over varm bar hud. En herlig stillhet, kun brutt av herlig regn og torden✨

Knallrød leppestift

De sier at hun ikke har noe interessant å komme med. De sier at hun burde holde seg i bakgrunnen. De forteller henne at dess lengre borte hun klarer å holde folk, dess bedre kommer de til å like henne. De skriker at hun må passe på vinkelen hun holder hodet, hvor hun gjør av hendene og at benene ikke ser bra ut i den posisjonen.

«Hold inne magen, ikke se for lenge i den retningen, ikke vær for mye, men pass på å gi nok. Ikke vær for stolt, men for all del la være med å klage over deg selv. Vær smart, men ikke overdriv. Overdrive, med din intelligens? Hvem tror du at du er?»

Alene står hun og kikker på sitt eget speilbilde. Hun er ikke veldig misfornøyd med det hun ser, hun er ikke misfornøyd med den hun er. Men akkurat det er noe hun skammer seg over. Det er jo det de sier at hun burde være.

«Hysj!» bryter hun ut i sekundet hun innser at de ikke er annet enn ulyder i eget hode.

«HYSJ!»

Så tar hun på seg knallrød leppestift, blinker flørtende til seg selv og danser ut på gaten.