Alt skal hun fikse selv. Hun er sterk, og styrke skal lyse ut fra alle handlingene hun gjør, alle valgene hun tar og alle ordene hun sier.
Hun feiler. Styrken er omgjort til en svart kampestein hun strever med å holde oppe. Hun skylder på seg selv. Bare hun klarer å holde steinen over hodet, så er det ingen som trenger å vite det. Alt skal hun fikse alene.
Tyngden av steinen i slitne og skjelvende armer gjør det vanskelig å eksistere. Hun skylder på alle andre. Hun må klare å gå litt til, stein over hodet, så er det ingen som trenger å vite noe. Alt kan hun fikse på egenhånd.
Alene faller hun om i utmattelse med steinen i brystet. Skammen runger for at hun la skylden på andre. Hun blir liggende, i alle fall litt til, det er ingen som trenger å vite noe. Hun kan fikse alt.
Han stryker henne over kinnet og hun åpner øynene, ser at hun har ligget der litt for lenge. Den tunge steinen løftes fra brystet hennes, en vakker liten klinkekule i hans hender. Han skylder ikke på noen. Hun bli liggende, i alle fall litt til, med ham inntil seg. De kan fikse alt.
Summer, bright colors, happiness, and dancing 
magnificent publish, very informative. I wonder why the other specialists of this sector
do not realize this. You must continue your writing. I am
sure, you have a great readers’ base already!