Kanskje snart

Hun er nesten der hun ønsker å være, men alltid bare nesten. Så nære at hun kjenner det berøre de små usynlige hårstråene på armene, men aldri helt inntil huden. Et glass fylles opp med vann, men ikke nok til å slukke tørsten. Hun er der, men det er nettopp kun det hun er. Der. Hun trekker pusten, men luften fyller ikke lungene. Ikke skikkelig. Hun krangler med den hun egentlig er, forteller henne hvordan hun skal være. Med øynene lukket leter hun etter tålmodigheten. Bare litt til, nesten, kanskje snart.