Løvetannen i bakgården

Hun med de mørke trekkene, hun drar på smilebåndet. Tar smilet videre til øynene. En verden uten skarpe kanter, kanter som stakk henne i lungene og i hjertet og på tungen. Nå får vinden seile fritt med lette frø fra løvetannen i bakgården, og gjennom solstrålene får duskregnet drysse glitter på paraplyen. Hun med de mørke trekkene og det smilende ansiktet, hun ler litt for seg selv og slår sammen paraplyen. Med øynene lukket ser hun opp mot himmelen og yret glitrer ned på nesetippen.