Knallrød leppestift

De sier at hun ikke har noe interessant å komme med. De sier at hun burde holde seg i bakgrunnen. De forteller henne at dess lengre borte hun klarer å holde folk, dess bedre kommer de til å like henne. De skriker at hun må passe på vinkelen hun holder hodet, hvor hun gjør av hendene og at benene ikke ser bra ut i den posisjonen.

«Hold inne magen, ikke se for lenge i den retningen, ikke vær for mye, men pass på å gi nok. Ikke vær for stolt, men for all del la være med å klage over deg selv. Vær smart, men ikke overdriv. Overdrive, med din intelligens? Hvem tror du at du er?»

Alene står hun og kikker på sitt eget speilbilde. Hun er ikke veldig misfornøyd med det hun ser, hun er ikke misfornøyd med den hun er. Men akkurat det er noe hun skammer seg over. Det er jo det de sier at hun burde være.

«Hysj!» bryter hun ut i sekundet hun innser at de ikke er annet enn ulyder i eget hode.

«HYSJ!»

Så tar hun på seg knallrød leppestift, blinker flørtende til seg selv og danser ut på gaten.