Det har gått åtte år siden jeg begynte å blogge. Det har gått fire år siden jeg sluttet. Jeg tror det er på tide å begynne igjen, som voksen, med mer livserfaring og kanskje mer å si.

Jeg er Cornelia. Jeg startet året med å bli 27 år gammel. Livet er morsomt, det tar meg nye steder hele tiden. For åtte år siden, som 19-åring, var jeg utrolig stresset og redd for at jeg skulle gå glipp av noe og ta feile valg. Nå sitter jeg her og er utrolig stolt over hva jeg har gjort så langt og hva jeg har fått oppleve. Men herregud hvor mange feile valg jeg har tatt. Samtidig så har de valgene ført meg dit jeg er i dag.

I dag er jeg ikke der jeg trodde jeg skulle være, langt i fra. Men det er helt ok, for jeg er ikke ferdig. Og jeg er veldig glad for at jeg ikke er ferdig. Hva skjer etter man har nådd målene sine? Hva gjør man da, hva jobber man for, hva lever man for?

img_2644

It’s the possibility of having a dream come true that makes life interesting – Paulo Coelho, The Alchemist

Det jeg kanskje liker best med livet mitt er at jeg ikke helt kan vite hva jeg gjør neste uke, hvor jeg er om et halvt år, eller at det livet jeg lever nå ikke er det livet jeg kommer til å leve til jeg går bort. Det gjør det spennende, det gjør meg nysgjerrig, og det gjør meg glad for at jeg finnes. Det spontane og uforutsigbare livet. Alle lever, i forskjellige grader, et uforutsigbart liv. Forskjellen er vel at jeg satser på at livet skal komme med overraskelser, og tviholder ikke på det trygge og kjente.

Jeg har levd som en slags nomade disse åtte årene. Jeg har bodd i 18 forskjellige leiligheter, i syv forskjellige byer, i tre forskjellige land, og i to forskjellige verdensdeler. Disse åtte årene, som ikke er så veldig mange år egentlig, har tatt meg gjennom en prosess fra å ville jobbe med musikk og teater til å bli frilansjournalist med forfatterdrømmer og deltidsjobb som barista. I løpet av den prosessen har jeg vært innom økonomistudier i Frankrike, pedagogikkstudier og begynt på og avsluttet en mastergrad i miljø og arv i Australia. For ikke å snakke om hundre knuste hjerter; hippiefestivaler i skogen; svømming med haier, djevelrokker og 145 år gamle skilpadder; mange fantastiske mennesker; skumle opplevelser; triste opplevelser; magiske opplevelser.

Livet er morsomt. Jeg gleder meg til neste eventyr. Jeg lurer på hva det kommer til å bli.

Kyss, Cornelia

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s